Atillus

Vår gale, heftige, kloke og arbeidsglade og høgt elska Atillus døde fra oss 1 august, han vart 12.5 år.
No er det mange som spør kva som skjedde så da skriver eg her i bloggen.   På søndag var han pigg og glad,  Sølve skulle gå tur med Emmi men tok fram Atillus sin sele og da gjekk han i taket av glede.  Dermed gjekk Sølve ein liten tur med Atillus fyrst og gutten var så fornøgd når han kom heim.  Han fikk trene litt med ball etterpå og han vart nok i overkant ivrig og når han fikk kommandoen “kryp”, han spant avgårde sånn berre tillusen kan..  han gav alltid ALT!
På kvelden ligger han på gulvet og slapper av når han plutselig skriker til, han viser tydelig at han har vondt i ryggen (eller magen?) og vil ikkje opp å gå, han puster tungt og vi snakker med veterinær.  Vi gir han smertestillende og han vil berre ligge.  Han kvikna litt til for så å bli dårligere ut igjen..   Vi fikk sjekka opp ryggen hans på mandag kveld og da var han mykje bedre, logra og spiste maten sin gjorde han også.
Men på tirsdag kveld vart han akutt dårlig, han pusta tungt og vart liksom “lamma” i kroppen.  Det var heilt grusomt å sjå uten å kunne hjelpe, men det gjekk heldigvis fort.  Det er alltid tungt å miste desse dyrene.  Men eg kjenner også på ein enorm lettelse, så glad for at vi var heime sammen med han- og at vi da veit at det gjekk veldig fort.  Det hadde vore grusomt å finne han død uten å vite kva som hadde skjedd.

Ein heilt spesiell, heftig og livsglad gutt var han ❤

Posted in Uncategorized | Leave a comment

SOMMERCAMP FREESTYLE 2017

Da var årets sommercamp i regi Norsk freestyleforening over.  Den varte 3 dager til ende- fra 29 juni til 2 juli.  Den vart holdt i vakre Sluseparken her i Lunde- heilt fantastisk flott ramme rundt det heile og det vart nydelig vær.  Vi hadde leigd inn 2 dyktige svenske instruktører, Anita Axelsson og Lizette Olausson- så det kunne knapt blitt bedre.

Lizette  låner Anita  sin Anton for å demonstrere noko.
Og her passerte Henrik Ibsen.  Idyll!

På fredagen starta vi med konkurranse og Anita var i tillegg dommer og Lizette skreiv notater så vi kunne få tilbakemeldinger på kurset dagen derpå.
På fredag kveld vart det foredrag og heile lørdagen var det trening med litt gode pauser innimellom.  Det var virkelig bra kurs!  Lørdag kveld vart det grilling og skravling.
Søndagen starta dagen med ny konkurranse og nesten alle hadde framgang på det som hadde vore fokus på i treninga  🙂  Lizette var også tilgjengelig for å peppe og hjelpe på søndagen, og for min del vart det veldig nyttige minutter  🙂
Knall bra helg vart dette!  Mykje arbeid i forkant men det var vel verdt det  🙂
Vi gleder oss i forkant, koser oss undervegs og holder oss motiverte i lang tid etter ein sånn Camp.  Det betyr masse for å bygge eit godt miljø, viktig å samles og ikkje minst at det blir konkurranser som vi kan trene mot.

Mari og Charlie er fyrste ekvipasje ut i freestyleringen  🙂

Flinke og spreke desse to  🙂

Sidsel og kulaste Selma  😀
Denne sporten passer for alle raser som de ser  😉

Vigdis og Bella sjarmerer som alltid  🙂

Nydelig bilde av Jessica og lille Hip Hip.

Kult bilde av Eirin, Tardis og Tardis  😉

Grattis til Hanne og Jaqueline med seier i HTM 1,  grattis til Nina og Musli- med den røde sløyfa- det var såå velfortjent og fint å sjå dekkan- og hurra for Tardis som holdt seg i ringen på tross av ein del forstyrrelser med andre hunder utenfor ringen akkurat da!

Hanne fikk masse publikum når ho trente på sitt nye program  🙂
Fikk nokre sekunder med filming også  😉


Ellen og Ellen på “skitur” i Sluseparken  😉

Våre 4 nye dommer-elever i Kreativ Lydighet er dypt konsentrerte når dei skyggedømmer  🙂 Sidsel, Vigdis, Hanne og Marianne.

Eg og Emmi.  Fredagen fikk vi rød sløyfe i kl 2, på søndag vart det for vanskelig og vi fikk blått, men vi  kommer sterkere tilbake da  🙂


Her går vi posisjon “Mellom”  eller nr 4?

Det er ei stund sidan sist  men det vart altså blått på meg og Juba i kl 3 HTM også…
Men vi kommer også sterkere tilbake  😉

“Fot” i ulike tempo og retningerSkal holde posisjon uansett kor eg har armene  🙂
Det var veldig travelt før campen så vi fikk aldri komt heilt i mål ang programme vårt.  Det krever ein del fokus ang det å lage program, å huske det og ikkje minst trene det inn så det blir flyt.

Om nokon synes det ser moro ut med freestyle/ Kreativ Lydighet så gå gjerne inn på Norsk Freestyleforening sine sider og les meir om denne flotte sporten.
Det er også masse å lese på vår FB side “Kreativ Lydighet i Norge”

Vi har eit veldig godt miljø og vi har plass til fleire  🙂

Dessverre har eg ikkje fått alle som var med på bilder- det vart så tett program  og  eg var veldig fokusert så da datt dette med å ta bilder litt ut..

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Hundedans på sykehjem

Eg har lenge tenkt å gjenoppta blogginga- har alltids masse på hjerte og lyst å skrive men tida strekker ikkje til.  Har hatt veldig tett program siste tida men no skal eg roe ned og ikkje lenger ha så fullt opp på timeplanen (Kan henda eg har sagt det før også men NO skal det altså girast ned nokre hakk  😉  )

Må nesten fortelle om avtalen eg hadde med å opptre med hundene mine på eit sykehjem 12 juni.  Sånne ting synes eg er viktig å bidra med så eg svarte så klart ja til dette.  Men lite visste eg om den enorme responsen dette skulle få!
På morgonen før eg skulle avgårde ringde det ei dame fra NRK og spurde om ho kunne få lov å lage ein reportasje om dette og det svarde eg sjøvsagt ja til  🙂

Dette har blitt vist på nett.tv, distriktsnyhetene, NRK 1 både på morgon og kveld.  Og berre det lille klippet på nett.tv har blitt vist ca 25000 gonger.  Er jo litt stas det da- og vi veit at dyr fenger mange!

https://www.nrk.no/telemark/gleder-dei-eldre-med-dans-1.13562974

Når folk spør kva det koster for at eg skal komme å opptre så svarer eg at det er gratis- å stille opp for så takknemmelig publikum gjer eg meir enn gjerne.  God trening for hundene og moro for meg også.

Neste blogginnlegg kommer snart- det skal handle om årets sommercamp i regi Norsk Freestyleforening.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Omplassering av hund- ok eller ei..?

No har eg vore lite aktiv ang blogging lenge- FB har liksom tatt litt over for blogginga.
Men eg ser at det stadig er folk innom min hjemmeside så eg tenkte å å ta meg opp att litt ang blogging da. Eg får mange tilbakemeldinger på enkelte innlegg eg har skrive på Gnisten sin side på FB og deriblandt dette innlegget eg skreiv om omplassering, derfor legger eg det også inn her i min blogg.

Som aktiv med hund får eg ofte høyre folks ulike oppfatninger om det at nokon velger å omplassere hundene sine eller det å overta ein omplasseringshund.
Eg blir stadig forundra over kor mange og bastante og dømmande meininger som er ute og går..
Om nokon velger å omplassere hunden sin så blir det ofte kommentert at det er egoistisk av eiger, at man burde tenkt seg om før man skaffer seg dyr, må planlegge minst 10 år fram i tid osv.
På den andre sida er det mange som er skeptiske til å ta i mot omplasseringshunder med argumenter som at “det er nok ein grunn for at dei blir omplassert”, “vil forme valpen/hunden min sjølv” osv.

For å starte med det å omplassere hunden sin- eg trur ærlig talt det er dei ferraste som gjer dette uten at det er godt gjennomtenkt. Ofte velges omplassering fordi hundehaldet ikkje vart som forventa, kanskje har dei valgt feil rase/ein hund som ikkje passa for dei, ofte oppleves hunden for krevande, eiger mangler kunnskap/verktøy for å takle den type hund, har hunder som ikkje går overens, og den mest vanlige grunnen er gjerne at livssituasjonen har endra seg.
Alle desse grunnene er som oftast heilt reelle men blir av mange tolka som “unnskyldninger” for å kvitte seg med hunden…

Fra min ståstad ser eg mange som strever i kvardagen nettopp fordi hundehaldet vart for krevande, enten fordi dei har for aktiv/arbeidsglad/krevande hund etter sine forutsetninger eller at livssituasjonen faktisk har endra seg. Synes heller mange strekker seg alt for langt for at hunden skal ha det bra, og dei fleste eg snakker med tar det som eit nederlag eller sørger over det å ta steget å gi fra seg hunden.

Og kven kan vel eigentleg sjå 10 år fram i tid? Livssituasjonen kan bli snudd på hue for oss alle når vi minst venter det.
Å kjøpe hund for fyrste gong er heller ikkje lett, mange ender opp med ein hund som ikkje passer for det dei ønsker eller har kunnskap nok om- og blir det feil for eiger så er det jo feil for hunden også- skal man da binde seg til å ha ein hund som ikkje passer i 10 år?
Eller skal hunden få ein ny sjanse til å finne seg ein ny heim?
Anbefaler sjølvsagt alle å tenkje seg godt om før dei skaffer seg hund for fyrste gong, men det kan også bli feil for dei som kan og driver aktivt med hund sånn sett. Uansett grunn synes eg det er fear at hunden får ein ny sjanse til å leve det livet den fortjener, og ære være dei hunde-eigerne som innser sin egen begrensning, tar tak og leiter etter ny passande heim for sin hund
Det kan vera meir egoistisk å ikkje omplassere.

Sjølv har eg vore tvungen til å omplassere mine høgst elska hunder Ivo og Lilly. Eg bruker sjelden stygge ord- men det kan kun beskrivast som eit helvete- men det var uten tvil for hundenes beste!
“If you love them let them go”

På andre sida er mange skeptiske til å ta i mot omplasseringshunder, og eg kan sjølvsagt forstå det. Når det f.eks annonseres 2 år gamle hannhunder pga akutt allergi i heimen bør kanskje varsellampene lyse, men det er faktisk mange greie hunder som trenger ny heim av ulike årsaker. Det hender ofte at eg anbefaler å sjekke opp i det når folk ønsker seg hund, spesielt travle småbarnsfamilier. Og det er mange grunner til det, valpetida er travel og det er viktig at den tida blir brukt godt for at hunden skal utvikle seg bra! Ein annan ting er at mange hunder ikkje heilt viser sitt sanne jeg før dei vokser seg til, og viser hunden da at den mistrives sammen med barn så blir det eit stort problem! Ein omplasseringshund kan du evt bli kjent med over tid, gjerne ha på prøve nokre dager/uker for å sjå om det føles rett. Som oftest er forrige eiger mest int i at hunden skal få det så bra som mulig og gir ikkje hunden fra seg før det føles rett for begge parter.

Dette vart eit langt innlegg- og avsluttes med å vise film av min høgt elska aussie-jente som eg måtte gi fra meg, ho kunne ikkje fått det bedre

 

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Sommercamp i regi Norsk Freestyleforening

Henger litt etter med blogging etter ein innhaldsrik og fin sommer.  Har mange ting eg vil fortelle om men no tar eg årets happening innan freestyle fyrst 🙂

Fleire år har vi no hatt stevner ved Kanalcampingen og vi arrangerte sommercamp i juli for 2 gong på Søve.  Det er så fantastisk flott her i Telemark og folk kommer fra fjern og nær når vi arrangerer noko her.  Dei fleste bur da på vandrerhjemmet i Lunde eller ved campingen og der blir folk godt tatt i mot.

Dette året leigde vi inn Anita Axelsson fra Sverige og Leena Inkila fra Finland, to fantastisk dyktige instruktører som hevder seg i toppen.

Eg ser mange har blogga om opplegget så føler ikkje at eg trenger å skrive så masse om det, heller juksa litt og linke til fleire blogger  😉

Sommercampen er noko vi har planlagt og sett fram til lenge, det er mange ting å huske på, vil at alt skal gå på skinner, spenninga er stor og forventningene skyhøge  😉
Godt å oppleve at instruktørene var så samkjørte og godt forberedt, dyktige og flinke til å organisere oss!
Som alltid er det moro å sjå freestylefolket igjen og ekstra moro med nokre nye ansikter.

Vi delte oss inn i to grupper og hadde heile dager med kvar instruktør.  Søndagen hadde vi felles og da var det konkurransetrening.

På fredagen var eg sammen med Leena og ho hjelpte meg og Juba videre med øvelser vi har trent på, men med små detaljer og meir ro løsna det masse for oss  🙂

Lørdagen var eg på gruppe med Anita og det var mildt sagt flying start for meg og Emmi.. Før eg reiste avgårde heimefra kom det folk innom her så da blir eg litt sånn stressa med alt eg skulle huske på.  Vi kom litt for seint på plass og vi vart kasta inn i ringen der vi skulle gjera ulike øvelser ved kjegler, skilt osv og det skulle vera flyt.. og vi skulle ta tida.  Eg vart heilt svett før eg kom i gang og det vart heller ikkje bedre undervegs.  Emmi var jo sikker på at ho skulle gjera diverse sprell på desse plassane og vart heilt satt ut når ho måtte gjera andre ting.  Eg hadde virkelig lyst å springe av banen men turde ikkje det heller  😛  På den siste stasjonen skulle hunden oppå bøtta men da hadde jo Emmi skjønt at vi ikkje skulle røre alle desse rekvisittane da- så ho lot seg ikkje “lure”  :-p
Ja ja- kort fortalt gjekk det bedre runde nr 2 og eg veit no kva eg bør trene på med Emmi framover  😉

Fredag og lørdag vart to lange dager, søndagen var kort men effektiv.  Da var det konkurransetrening og vi skulle kun komme med tilbakemeldinger på det som var bra.
Eg og Juba fikk prøve oss på “ekte konkurranse”, fikk utfordringer ang musikken som ikkje ville starte osv.  Da blir en fort satt ut i ringen men det er knall god trening.  Og det beste av alt var at vi klarde å overbevise folket om at vi hadde kontroll, fornøgd 🙂

Når vi kom til tilbakemeldinger ang konkurransen var nok folk veldig slitne men fornøgde.  Så når det hagla med positive tilbakemeldinger og applaus så rann tårene hos dei fleste.  Det vart ein fantastisk god avslutning på campen vår, nesten magisk.

Laga ein film fra søndagen, mange herlige ekvipasjer!
Link HER

Det er så godt miljø der alle støtter og heier på kvarandre.

Takk til alle som gjorde denne helga så fin, og takk til instruktører som hjelpte oss alle nokre hakk videre.

Legger til nokre linker fra andres blogger om kurset vårt her:
Nina Haaland har skrive her.
http://hundetreningifokus.blogspot.no/2016/08/styggen-pa-ryggen.html

Vigdis Bever Larsen har skrive her:
https://busterogbonso.blogspot.no/

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Folks innsikt i eigen hundetrening..

Leser stadig i blogger og på FB om folk som anbefaler eller fraråder å gå kurs hos enkelte instruktører, det er ein jungel der ute og kven skal en oppsøke for å få hjelp?  Og hvem anbefaler hvem?

No har eg gått ein del kurs sjølv og har sett mange varianter av tilbud og ikkje minst priser. Det er ikkje alltid at pris står i forhold til innhald heller så det kan vera lurt spørre/sjekke litt rundt ja.
Men åssen finne kurset/instruktøren som vil passe deg best?

Dei siste årene har eg vore på fleire kurs der det har vore høgt nivå blandt deltakerne, eg har lært veldig masse og vil berre trene/lære enda meir.
Det som har slått meg mang ein gang er at dei som har minst kunnskap på desse kursene og da gjerne skulle fått mest utbytte (?) av det har vore misfornøgde..
Det hender at eg får litt hakeslepp da..

Eg har sett folk få god hjelp, tydelige forklaringer og likevel er dei misfornøgde med instruktøren…  å sjå seg sjølv og eigen handtering av hund/trening er ikkje tema…  neida- får en det ikkje til så er det sjølvsagt noko galt med instruktøren…  og i neste omgang hunden..?

Andre gonger har samme personene fått hjelp av instruktører som bruker heilt andre metoder for å få hunden til “å forstå” og er så fornøgde med at hunden da har slutta å hoppe, går fint FOT (men med halen mellom beina) osv.
Det som skremmer meg mest er at nettopp mange av desse folkene er dårligast på timing, på det å lese hunden, på å gi tilpassa tilbakemeldinger og sjå sin eigen rolle/påvirkning oppi dette – og så tyr dei til korrigering og straff..    skekk og gru!
Det er ein ting å sette grenser for hunden, ta styringa, stoppe den, vera tydelig når den gjer noko uønska- men å lære inn ulike ting med å straffe hunden fysisk er ikkje greit, og spesielt ikkje om folk er så lite flinke med timing og å lese hunden.

Ein usikker hund som for eksempel utagerer mot andre blir heller ikkje bedre av å bli straffa/gå med heilstrup.  Men også der har eg sett folk få god hjelp til “sladretrening” som er å få hunden til å ta kontakt med fører/få belønning og passere andre hunder fint og få positive forventninger ang møtande hunder -og da uten at dei kommer i mål…  er det da instruktøren eller den metoden som er feil?  Kan det hende at vedkommende ikkje evner å forstå budskapet og ikkje mestrer å gjennomføre øvelsen..?
I alle fall er vedkommende godt fornøgd med heilstrup og straff- dei hadde berre ikkje gjort det “tydelig” nok og no er hunden ein heilt annen…
Sorgens kapittel når det blir på det viset.

Men god hundetrening er ikkje lett- det krever at du er engasjert, reflektert, har innsikt, er tolmodig og har evnen til å sjå din egen rolle, noko som er mangelvare hos mange hunde-eigere.
Når eg sjølv har hatt folk på kurs så har eg ofte fått høyre at eg må ha uendelig masse tolmodighet med folkene ikkje minst  😉  Og ja eg har det så lenge eg ser folk er oppriktig interesserte i å lære, da er det greit for meg at det tar tid, at dei har ti tommeltotter og ikkje hører etter kva eg sier- at eg må gjenta ting mange gonger før dei skjønner…
(her er film ubetalelig )
Ofte trener vi ein om gongen på kursene og folk lærer av å sjå på kvarandre også.  Og for all del- eg har vore nybegynner sjølv og veit åssen det er.
Fortsatt kan eg føle meg som nybegynner, klarer ikkje få med meg alt når eg skal lytte til instruktøren, følge med på hunden, andres hunder og tenke på kva puplikum må tru osv :p
Det er noko anna å trene for seg sjølv på tunet ja  😉
Men å bli irritert, stressa og attpå til kreve at hunden skal oppføre seg/høre etter når en knapt klarer det sjølv i utfordrende situasjoner blir urettferdig. Og urettferdig har eg jammen vore mang ein gong  😦  Men for at ting skal bli bedre må det litt erkjennelse til, sjå på min egen rolle og åssen eg påvirker min hund.

Eg legger ut filmen av meg og Juba fra forrige blogg enda ein gong- synes den illustrerer så godt det eg vil fram til med denne bloggen:  om man er dårlig til å time/belønne/forklare hunden kva du ønsker- ja da er det katastrofe om en tyr til straff for alt den gjør galt om timinga er like dårlig på det..
Som hundetrener er det viktig å kunne sjå seg sjølv oppi det heile- det er der nøkkelen til endring ligger.  Om eg stresser rundt, viser at eg ikkje stoler på hunden osv- åssen kan eg få ein hund som er rolig og forstår kva eg ønsker da??

HER er filmen.

Legger også ut ein film av meg og Emmi på hennar fyrste konkurranse.  Ho er 1,5 år og har aldri vore i denne settinga før, ho hadde vore innbildt drektig tida før konkurransen og eg hadde nok erfaring i bagasjen til å skru ned mine forventninger da- heldigvis.
Eg kunne fort droppa å legge ut ein sånn film og vente til vi virkelig hadde noko å vise til, men poenget er å vise at vi har ein vei å gå- det krever ein heil del for både hund og fører å komme seg i konkurranse-ringen uansett hundesport.
Det kan sjå så lett ut og mange stiller nok i konkurranse før dei er klare, det blir ein dårlig opplevelse og veldig mange dropper ut på vegen 😦
Det hender at folk legger skylda på hunden, begynner å kreve når den ikkje forstår eller er trygg nok i settingen osv, og da er vegen kort til dei som tilbyr “quik fix” og bra oppførsel/øvelser på kort tid- og det er ein ting om instruktøren klarer det med å stille større krav til hundefører og ikkje berre hunden..

Ved å vise filmen med Emmi som sjølvsagt kan ein del så viser eg at vi fortsatt har MASSE vi må trene på før ho mestrer å gjera eit program i ringen! Vegen kan vera lang før hundene mestrer å gjennomføre det dei skal i ein sånn setting.
At ho fikk ein god opplevelse i ringen- og holdt seg der var viktigere for meg enn at vi fikk ei rød sløyfe denne dagen.
Og det viktigaste av alt- det er ikkje Emmi sin feil at vi diska- og det hjelper ikkje å kreve at ho skal fikse noko ho ikkje er klar for.
Det er kun ein måte å bli bedre på og det er å trene meir, bedre og over alt –  og plutselig ein dag fikser vi det meste  🙂

Legger inn filmen av oss HER

Eg og Emmi skal ha det moro sammen i mange år framover så eg skal gjera så godt eg kan med å vera rettferdig og morsom hundetrener for ho.  For meg er det heilt klart viktigere med ein glad, nysgjerrig og sjarmerende ung hund i ringen som disker og får ulike farger på sløyfene enn ein som går perfekte øvelser uten glede og sjarm.
Men ein vakker dag er eg sikker på at Emmi kommer til å gå nydelig HTM, med logrende hale og masse sjarm  😉
Berre vent- vi kommer sterkere tilbake  🙂

Posted in Uncategorized | 1 Comment

Beast Mode Engaged-kurs

Da har eg vore på et av tidenes beste kurs med Maren Teien og Jørgen Rørvik.

Eg såg dette kurset vart annonsert seint ein kveld februar og hadde høyrt masse lovord om det, så eg melde meg på med det samme eg såg det.  Hadde tenkt å spørre andre om å bli med men allerede dagen etter var det fullt.

Kvelden før kurset måtte eg fikse på hønsegården her sånn at eg trygt kunne reise fra, og eg vart ikkje ferdig før kl 01.00 på natta.  For dei som kjenner meg så er dette veeldig seint for min del og frykta at eg kom til å streve med å følge med på kurset, men der gjekk det unna fra kl 10.00-19.00 på kvelden- veldig engasjerte og underholdende instruktører.

Her var det ikkje snakk om ulike metoder og teknikker men meir heilskapelig trening med hund, og sjå an den hunden du har.  Og ikkje minst sjå mest på deg som fører….

Dette er sånt eg berre elsker å høyre.  Vi har så alt for lett for å kritisere hunden når vi ikkje lukkast i treninga eller spesiet konkurranser.  “Hunden melder seg ut, den KAN øvelsane men gidder ikkje høre” osv.  Og når folk flest er så drit dårlige med timing og belønne bra  når hunden gjer rett- ja da sier eg det igjen- skrekk og gru for dei som bruker korrigering med heilstrup, klyp i øret, brøling osv når timinga er dårlig.
Det blir heilt umulig for hunden å skjønne kva vi vil, og den blir straffa fordi trenerne ikkje klarere å formidle kva som er ønska.  Fy skam!

Elles trur eg mange tenkjer at eg har god kontroll på Juba, vi har komt langt ang konkurranser og vi trener positivt.  Stort sett veit eg jo at vi klarer oss bra, ho takler masse forstyrrelser om EG er trygg på miljøet rundt- men eg veit også kor dårlig eg kan bli som fører om eg blir stressa, og at dette påvirker Juba.  Spesielt ille er det med tanke på det eg ikkje har kontroll på, som for eksempel folk som er slepphendte med hundane sine.  Når eg ikkje kjenner hundane/folk så aner eg ikkje kva som kommer til å skje- har opplevd mange uheldige episoder med naive eigere.
Så det å ha Juba 100 % fokusert på meg uansett kva som skjer rundt oss var min “bestilling”.
Og like før eg skulle gå med Juba møtte vi på ein løs hund og eigeren ropte nokre gonger uten at hunden sprang heilt inn til ho..  eg sa fra om at hunden burde vera i bånd men fikk til svar at hunden springer ikkje bort til meg…  gjett om det er noko eg har høyrt og erfart før…
Dette var nok til at eg fikk stresset i meg og vart den dårligaste hundeførerer-utagaven av meg sjølv.  Eg vart masete på Juba og vi var ikkje på nett når eg gjekk inn i ringen.  I tillegg kom Jørgen mot oss med noko flagrende rundt seg og Juba vart litt usikker/vaktsom, og eg enda meir masete..

Men det er akkurat desse uforutsette tingene eg trenger hjelp til- det å takle følelsane/stresset/maset -og det fikk eg.  Eg stolte på at instruktørane kunne lese hunden og få meg til å gjera dei rette tingene- for det er jo FØRER som må endre adferd om det skal bli bedre.  Når eg blir hektisk og stressa så klarer eg heller ikkje konsentrere meg om det eg får beskjed om..  hjelpes så håpløst klønete det føltes- eg veit jo ein heil del i teorien kva eg bør gjera og ikkje- men det å GJERA det og så presist, bestemt og med ein trygghet når det gjelder er ikkje lett uten å få hjelp.  Det er ein ting at det glir glatt når det ikkje skjer noko uventa på stevner/treninger- men når det skjer må eg takle det, om ikkje så ødelegger det for vår prestasjon i ringen.

Legger inn film fra vårt treningspass på ca 25 minutter nedklipt til 4 minutter  HER

Filmen har blitt vist over 100 gonger allerede og eg har fått mange positive tilbakemeldinger på at eg la ut filmklipp med meg sjølv på det aller dårligste- som oftst vil en klippe og vise det beste.  Men i denne sammenheng synes eg det er så viktig å tørre vise det dårlige- at en må jobbe med seg sjølv som FØRER og ikkje klandre hundane i sånne vanskelige situasjoner.  Når vi takler det dårlig- kvifor forvente at hunden skal takle det bra???  Eg ser så mange som er urettferdige og stiller krav til hunden tross at fører ikkje mestrer sin del av oppgåva  😦
Veit eg har vore urettferdig/utydelig sjølv også i pressa situasjoner- men å tru at det hjelper å straffe hundane da er meiningsløst.

Posted in Uncategorized | Leave a comment