Omplassering av hund- ok eller ei..?

No har eg vore lite aktiv ang blogging lenge- FB har liksom tatt litt over for blogginga.
Men eg ser at det stadig er folk innom min hjemmeside så eg tenkte å å ta meg opp att litt ang blogging da. Eg får mange tilbakemeldinger på enkelte innlegg eg har skrive på Gnisten sin side på FB og deriblandt dette innlegget eg skreiv om omplassering, derfor legger eg det også inn her i min blogg.

Som aktiv med hund får eg ofte høyre folks ulike oppfatninger om det at nokon velger å omplassere hundene sine eller det å overta ein omplasseringshund.
Eg blir stadig forundra over kor mange og bastante og dømmande meininger som er ute og går..
Om nokon velger å omplassere hunden sin så blir det ofte kommentert at det er egoistisk av eiger, at man burde tenkt seg om før man skaffer seg dyr, må planlegge minst 10 år fram i tid osv.
På den andre sida er det mange som er skeptiske til å ta i mot omplasseringshunder med argumenter som at “det er nok ein grunn for at dei blir omplassert”, “vil forme valpen/hunden min sjølv” osv.

For å starte med det å omplassere hunden sin- eg trur ærlig talt det er dei ferraste som gjer dette uten at det er godt gjennomtenkt. Ofte velges omplassering fordi hundehaldet ikkje vart som forventa, kanskje har dei valgt feil rase/ein hund som ikkje passa for dei, ofte oppleves hunden for krevande, eiger mangler kunnskap/verktøy for å takle den type hund, har hunder som ikkje går overens, og den mest vanlige grunnen er gjerne at livssituasjonen har endra seg.
Alle desse grunnene er som oftast heilt reelle men blir av mange tolka som “unnskyldninger” for å kvitte seg med hunden…

Fra min ståstad ser eg mange som strever i kvardagen nettopp fordi hundehaldet vart for krevande, enten fordi dei har for aktiv/arbeidsglad/krevande hund etter sine forutsetninger eller at livssituasjonen faktisk har endra seg. Synes heller mange strekker seg alt for langt for at hunden skal ha det bra, og dei fleste eg snakker med tar det som eit nederlag eller sørger over det å ta steget å gi fra seg hunden.

Og kven kan vel eigentleg sjå 10 år fram i tid? Livssituasjonen kan bli snudd på hue for oss alle når vi minst venter det.
Å kjøpe hund for fyrste gong er heller ikkje lett, mange ender opp med ein hund som ikkje passer for det dei ønsker eller har kunnskap nok om- og blir det feil for eiger så er det jo feil for hunden også- skal man da binde seg til å ha ein hund som ikkje passer i 10 år?
Eller skal hunden få ein ny sjanse til å finne seg ein ny heim?
Anbefaler sjølvsagt alle å tenkje seg godt om før dei skaffer seg hund for fyrste gong, men det kan også bli feil for dei som kan og driver aktivt med hund sånn sett. Uansett grunn synes eg det er fear at hunden får ein ny sjanse til å leve det livet den fortjener, og ære være dei hunde-eigerne som innser sin egen begrensning, tar tak og leiter etter ny passande heim for sin hund
Det kan vera meir egoistisk å ikkje omplassere.

Sjølv har eg vore tvungen til å omplassere mine høgst elska hunder Ivo og Lilly. Eg bruker sjelden stygge ord- men det kan kun beskrivast som eit helvete- men det var uten tvil for hundenes beste!
“If you love them let them go”

På andre sida er mange skeptiske til å ta i mot omplasseringshunder, og eg kan sjølvsagt forstå det. Når det f.eks annonseres 2 år gamle hannhunder pga akutt allergi i heimen bør kanskje varsellampene lyse, men det er faktisk mange greie hunder som trenger ny heim av ulike årsaker. Det hender ofte at eg anbefaler å sjekke opp i det når folk ønsker seg hund, spesielt travle småbarnsfamilier. Og det er mange grunner til det, valpetida er travel og det er viktig at den tida blir brukt godt for at hunden skal utvikle seg bra! Ein annan ting er at mange hunder ikkje heilt viser sitt sanne jeg før dei vokser seg til, og viser hunden da at den mistrives sammen med barn så blir det eit stort problem! Ein omplasseringshund kan du evt bli kjent med over tid, gjerne ha på prøve nokre dager/uker for å sjå om det føles rett. Som oftest er forrige eiger mest int i at hunden skal få det så bra som mulig og gir ikkje hunden fra seg før det føles rett for begge parter.

Dette vart eit langt innlegg- og avsluttes med å vise film av min høgt elska aussie-jente som eg måtte gi fra meg, ho kunne ikkje fått det bedre

 

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Sommercamp i regi Norsk Freestyleforening

Henger litt etter med blogging etter ein innhaldsrik og fin sommer.  Har mange ting eg vil fortelle om men no tar eg årets happening innan freestyle fyrst 🙂

Fleire år har vi no hatt stevner ved Kanalcampingen og vi arrangerte sommercamp i juli for 2 gong på Søve.  Det er så fantastisk flott her i Telemark og folk kommer fra fjern og nær når vi arrangerer noko her.  Dei fleste bur da på vandrerhjemmet i Lunde eller ved campingen og der blir folk godt tatt i mot.

Dette året leigde vi inn Anita Axelsson fra Sverige og Leena Inkila fra Finland, to fantastisk dyktige instruktører som hevder seg i toppen.

Eg ser mange har blogga om opplegget så føler ikkje at eg trenger å skrive så masse om det, heller juksa litt og linke til fleire blogger  😉

Sommercampen er noko vi har planlagt og sett fram til lenge, det er mange ting å huske på, vil at alt skal gå på skinner, spenninga er stor og forventningene skyhøge  😉
Godt å oppleve at instruktørene var så samkjørte og godt forberedt, dyktige og flinke til å organisere oss!
Som alltid er det moro å sjå freestylefolket igjen og ekstra moro med nokre nye ansikter.

Vi delte oss inn i to grupper og hadde heile dager med kvar instruktør.  Søndagen hadde vi felles og da var det konkurransetrening.

På fredagen var eg sammen med Leena og ho hjelpte meg og Juba videre med øvelser vi har trent på, men med små detaljer og meir ro løsna det masse for oss  🙂

Lørdagen var eg på gruppe med Anita og det var mildt sagt flying start for meg og Emmi.. Før eg reiste avgårde heimefra kom det folk innom her så da blir eg litt sånn stressa med alt eg skulle huske på.  Vi kom litt for seint på plass og vi vart kasta inn i ringen der vi skulle gjera ulike øvelser ved kjegler, skilt osv og det skulle vera flyt.. og vi skulle ta tida.  Eg vart heilt svett før eg kom i gang og det vart heller ikkje bedre undervegs.  Emmi var jo sikker på at ho skulle gjera diverse sprell på desse plassane og vart heilt satt ut når ho måtte gjera andre ting.  Eg hadde virkelig lyst å springe av banen men turde ikkje det heller  😛  På den siste stasjonen skulle hunden oppå bøtta men da hadde jo Emmi skjønt at vi ikkje skulle røre alle desse rekvisittane da- så ho lot seg ikkje “lure”  :-p
Ja ja- kort fortalt gjekk det bedre runde nr 2 og eg veit no kva eg bør trene på med Emmi framover  😉

Fredag og lørdag vart to lange dager, søndagen var kort men effektiv.  Da var det konkurransetrening og vi skulle kun komme med tilbakemeldinger på det som var bra.
Eg og Juba fikk prøve oss på “ekte konkurranse”, fikk utfordringer ang musikken som ikkje ville starte osv.  Da blir en fort satt ut i ringen men det er knall god trening.  Og det beste av alt var at vi klarde å overbevise folket om at vi hadde kontroll, fornøgd 🙂

Når vi kom til tilbakemeldinger ang konkurransen var nok folk veldig slitne men fornøgde.  Så når det hagla med positive tilbakemeldinger og applaus så rann tårene hos dei fleste.  Det vart ein fantastisk god avslutning på campen vår, nesten magisk.

Laga ein film fra søndagen, mange herlige ekvipasjer!
Link HER

Det er så godt miljø der alle støtter og heier på kvarandre.

Takk til alle som gjorde denne helga så fin, og takk til instruktører som hjelpte oss alle nokre hakk videre.

Legger til nokre linker fra andres blogger om kurset vårt her:
Nina Haaland har skrive her.
http://hundetreningifokus.blogspot.no/2016/08/styggen-pa-ryggen.html

Vigdis Bever Larsen har skrive her:
https://busterogbonso.blogspot.no/

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Folks innsikt i eigen hundetrening..

Leser stadig i blogger og på FB om folk som anbefaler eller fraråder å gå kurs hos enkelte instruktører, det er ein jungel der ute og kven skal en oppsøke for å få hjelp?  Og hvem anbefaler hvem?

No har eg gått ein del kurs sjølv og har sett mange varianter av tilbud og ikkje minst priser. Det er ikkje alltid at pris står i forhold til innhald heller så det kan vera lurt spørre/sjekke litt rundt ja.
Men åssen finne kurset/instruktøren som vil passe deg best?

Dei siste årene har eg vore på fleire kurs der det har vore høgt nivå blandt deltakerne, eg har lært veldig masse og vil berre trene/lære enda meir.
Det som har slått meg mang ein gang er at dei som har minst kunnskap på desse kursene og da gjerne skulle fått mest utbytte (?) av det har vore misfornøgde..
Det hender at eg får litt hakeslepp da..

Eg har sett folk få god hjelp, tydelige forklaringer og likevel er dei misfornøgde med instruktøren…  å sjå seg sjølv og eigen handtering av hund/trening er ikkje tema…  neida- får en det ikkje til så er det sjølvsagt noko galt med instruktøren…  og i neste omgang hunden..?

Andre gonger har samme personene fått hjelp av instruktører som bruker heilt andre metoder for å få hunden til “å forstå” og er så fornøgde med at hunden da har slutta å hoppe, går fint FOT (men med halen mellom beina) osv.
Det som skremmer meg mest er at nettopp mange av desse folkene er dårligast på timing, på det å lese hunden, på å gi tilpassa tilbakemeldinger og sjå sin eigen rolle/påvirkning oppi dette – og så tyr dei til korrigering og straff..    skekk og gru!
Det er ein ting å sette grenser for hunden, ta styringa, stoppe den, vera tydelig når den gjer noko uønska- men å lære inn ulike ting med å straffe hunden fysisk er ikkje greit, og spesielt ikkje om folk er så lite flinke med timing og å lese hunden.

Ein usikker hund som for eksempel utagerer mot andre blir heller ikkje bedre av å bli straffa/gå med heilstrup.  Men også der har eg sett folk få god hjelp til “sladretrening” som er å få hunden til å ta kontakt med fører/få belønning og passere andre hunder fint og få positive forventninger ang møtande hunder -og da uten at dei kommer i mål…  er det da instruktøren eller den metoden som er feil?  Kan det hende at vedkommende ikkje evner å forstå budskapet og ikkje mestrer å gjennomføre øvelsen..?
I alle fall er vedkommende godt fornøgd med heilstrup og straff- dei hadde berre ikkje gjort det “tydelig” nok og no er hunden ein heilt annen…
Sorgens kapittel når det blir på det viset.

Men god hundetrening er ikkje lett- det krever at du er engasjert, reflektert, har innsikt, er tolmodig og har evnen til å sjå din egen rolle, noko som er mangelvare hos mange hunde-eigere.
Når eg sjølv har hatt folk på kurs så har eg ofte fått høyre at eg må ha uendelig masse tolmodighet med folkene ikkje minst  😉  Og ja eg har det så lenge eg ser folk er oppriktig interesserte i å lære, da er det greit for meg at det tar tid, at dei har ti tommeltotter og ikkje hører etter kva eg sier- at eg må gjenta ting mange gonger før dei skjønner…
(her er film ubetalelig )
Ofte trener vi ein om gongen på kursene og folk lærer av å sjå på kvarandre også.  Og for all del- eg har vore nybegynner sjølv og veit åssen det er.
Fortsatt kan eg føle meg som nybegynner, klarer ikkje få med meg alt når eg skal lytte til instruktøren, følge med på hunden, andres hunder og tenke på kva puplikum må tru osv :p
Det er noko anna å trene for seg sjølv på tunet ja  😉
Men å bli irritert, stressa og attpå til kreve at hunden skal oppføre seg/høre etter når en knapt klarer det sjølv i utfordrende situasjoner blir urettferdig. Og urettferdig har eg jammen vore mang ein gong  😦  Men for at ting skal bli bedre må det litt erkjennelse til, sjå på min egen rolle og åssen eg påvirker min hund.

Eg legger ut filmen av meg og Juba fra forrige blogg enda ein gong- synes den illustrerer så godt det eg vil fram til med denne bloggen:  om man er dårlig til å time/belønne/forklare hunden kva du ønsker- ja da er det katastrofe om en tyr til straff for alt den gjør galt om timinga er like dårlig på det..
Som hundetrener er det viktig å kunne sjå seg sjølv oppi det heile- det er der nøkkelen til endring ligger.  Om eg stresser rundt, viser at eg ikkje stoler på hunden osv- åssen kan eg få ein hund som er rolig og forstår kva eg ønsker da??

HER er filmen.

Legger også ut ein film av meg og Emmi på hennar fyrste konkurranse.  Ho er 1,5 år og har aldri vore i denne settinga før, ho hadde vore innbildt drektig tida før konkurransen og eg hadde nok erfaring i bagasjen til å skru ned mine forventninger da- heldigvis.
Eg kunne fort droppa å legge ut ein sånn film og vente til vi virkelig hadde noko å vise til, men poenget er å vise at vi har ein vei å gå- det krever ein heil del for både hund og fører å komme seg i konkurranse-ringen uansett hundesport.
Det kan sjå så lett ut og mange stiller nok i konkurranse før dei er klare, det blir ein dårlig opplevelse og veldig mange dropper ut på vegen 😦
Det hender at folk legger skylda på hunden, begynner å kreve når den ikkje forstår eller er trygg nok i settingen osv, og da er vegen kort til dei som tilbyr “quik fix” og bra oppførsel/øvelser på kort tid- og det er ein ting om instruktøren klarer det med å stille større krav til hundefører og ikkje berre hunden..

Ved å vise filmen med Emmi som sjølvsagt kan ein del så viser eg at vi fortsatt har MASSE vi må trene på før ho mestrer å gjera eit program i ringen! Vegen kan vera lang før hundene mestrer å gjennomføre det dei skal i ein sånn setting.
At ho fikk ein god opplevelse i ringen- og holdt seg der var viktigere for meg enn at vi fikk ei rød sløyfe denne dagen.
Og det viktigaste av alt- det er ikkje Emmi sin feil at vi diska- og det hjelper ikkje å kreve at ho skal fikse noko ho ikkje er klar for.
Det er kun ein måte å bli bedre på og det er å trene meir, bedre og over alt –  og plutselig ein dag fikser vi det meste  🙂

Legger inn filmen av oss HER

Eg og Emmi skal ha det moro sammen i mange år framover så eg skal gjera så godt eg kan med å vera rettferdig og morsom hundetrener for ho.  For meg er det heilt klart viktigere med ein glad, nysgjerrig og sjarmerende ung hund i ringen som disker og får ulike farger på sløyfene enn ein som går perfekte øvelser uten glede og sjarm.
Men ein vakker dag er eg sikker på at Emmi kommer til å gå nydelig HTM, med logrende hale og masse sjarm  😉
Berre vent- vi kommer sterkere tilbake  🙂

Posted in Uncategorized | 1 Comment

Beast Mode Engaged-kurs

Da har eg vore på et av tidenes beste kurs med Maren Teien og Jørgen Rørvik.

Eg såg dette kurset vart annonsert seint ein kveld februar og hadde høyrt masse lovord om det, så eg melde meg på med det samme eg såg det.  Hadde tenkt å spørre andre om å bli med men allerede dagen etter var det fullt.

Kvelden før kurset måtte eg fikse på hønsegården her sånn at eg trygt kunne reise fra, og eg vart ikkje ferdig før kl 01.00 på natta.  For dei som kjenner meg så er dette veeldig seint for min del og frykta at eg kom til å streve med å følge med på kurset, men der gjekk det unna fra kl 10.00-19.00 på kvelden- veldig engasjerte og underholdende instruktører.

Her var det ikkje snakk om ulike metoder og teknikker men meir heilskapelig trening med hund, og sjå an den hunden du har.  Og ikkje minst sjå mest på deg som fører….

Dette er sånt eg berre elsker å høyre.  Vi har så alt for lett for å kritisere hunden når vi ikkje lukkast i treninga eller spesiet konkurranser.  “Hunden melder seg ut, den KAN øvelsane men gidder ikkje høre” osv.  Og når folk flest er så drit dårlige med timing og belønne bra  når hunden gjer rett- ja da sier eg det igjen- skrekk og gru for dei som bruker korrigering med heilstrup, klyp i øret, brøling osv når timinga er dårlig.
Det blir heilt umulig for hunden å skjønne kva vi vil, og den blir straffa fordi trenerne ikkje klarere å formidle kva som er ønska.  Fy skam!

Elles trur eg mange tenkjer at eg har god kontroll på Juba, vi har komt langt ang konkurranser og vi trener positivt.  Stort sett veit eg jo at vi klarer oss bra, ho takler masse forstyrrelser om EG er trygg på miljøet rundt- men eg veit også kor dårlig eg kan bli som fører om eg blir stressa, og at dette påvirker Juba.  Spesielt ille er det med tanke på det eg ikkje har kontroll på, som for eksempel folk som er slepphendte med hundane sine.  Når eg ikkje kjenner hundane/folk så aner eg ikkje kva som kommer til å skje- har opplevd mange uheldige episoder med naive eigere.
Så det å ha Juba 100 % fokusert på meg uansett kva som skjer rundt oss var min “bestilling”.
Og like før eg skulle gå med Juba møtte vi på ein løs hund og eigeren ropte nokre gonger uten at hunden sprang heilt inn til ho..  eg sa fra om at hunden burde vera i bånd men fikk til svar at hunden springer ikkje bort til meg…  gjett om det er noko eg har høyrt og erfart før…
Dette var nok til at eg fikk stresset i meg og vart den dårligaste hundeførerer-utagaven av meg sjølv.  Eg vart masete på Juba og vi var ikkje på nett når eg gjekk inn i ringen.  I tillegg kom Jørgen mot oss med noko flagrende rundt seg og Juba vart litt usikker/vaktsom, og eg enda meir masete..

Men det er akkurat desse uforutsette tingene eg trenger hjelp til- det å takle følelsane/stresset/maset -og det fikk eg.  Eg stolte på at instruktørane kunne lese hunden og få meg til å gjera dei rette tingene- for det er jo FØRER som må endre adferd om det skal bli bedre.  Når eg blir hektisk og stressa så klarer eg heller ikkje konsentrere meg om det eg får beskjed om..  hjelpes så håpløst klønete det føltes- eg veit jo ein heil del i teorien kva eg bør gjera og ikkje- men det å GJERA det og så presist, bestemt og med ein trygghet når det gjelder er ikkje lett uten å få hjelp.  Det er ein ting at det glir glatt når det ikkje skjer noko uventa på stevner/treninger- men når det skjer må eg takle det, om ikkje så ødelegger det for vår prestasjon i ringen.

Legger inn film fra vårt treningspass på ca 25 minutter nedklipt til 4 minutter  HER

Filmen har blitt vist over 100 gonger allerede og eg har fått mange positive tilbakemeldinger på at eg la ut filmklipp med meg sjølv på det aller dårligste- som oftst vil en klippe og vise det beste.  Men i denne sammenheng synes eg det er så viktig å tørre vise det dårlige- at en må jobbe med seg sjølv som FØRER og ikkje klandre hundane i sånne vanskelige situasjoner.  Når vi takler det dårlig- kvifor forvente at hunden skal takle det bra???  Eg ser så mange som er urettferdige og stiller krav til hunden tross at fører ikkje mestrer sin del av oppgåva  😦
Veit eg har vore urettferdig/utydelig sjølv også i pressa situasjoner- men å tru at det hjelper å straffe hundane da er meiningsløst.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

HTM-CERT

Eg blogger ikkje så ofte lenger men når eg no klarde å ta mitt 3 CERT i HTM 2 april så synes eg det fortjener ein blogg  🙂

To uker før fikk vi CERT nr 2 med knapp margin, så da fikk eg i alle fall bekrefta at musikken eg hadde valgt passa oss bra. Men det er krevande med så kjapp musikk og mange taktskifter.  Men fantastisk moro med gode tilbakemeldinger på eit program eg har jobba masse med og som har kosta masse hodebry, trening og diverse “vondter”.

DSC08351[1]Det vart ikkje så gode bilder men dei viser i alle fall en glad Juba  🙂
(Må sjekke opp dette kameraet mitt)

DSC08358[1]

Herlig attitude  ❤

Legger inn FILM HER

Og for å si det sånn så har det å mestre HTM-CHAMPIONAT vore eit mål langt der framme- eit mål som mang ein gong har sett umulig ut for oss.  Vi har hatt mange nedturer og bekymringer på vegen- ikkje berre fordi det krever masse trening for å mestre resultater i ringen, men også pga av at Juba plages med ryggen. I perioder har ho vore veldig dårlig og på det verste har ho knapt klart å reise seg opp.  Hadde det ikkje vore for god hjelp med behandling fra kiropraktor/vetrinær Renate Nydal så hadde eg nok vore tvungen å gi slipp på Juba.  Er så utruleg glad for at det finnes hjelp!
Merete Serkeland fra Skien har også gitt fysikalsk behandling nokre gonger og det vises på Juba med ein gong at det gjer godt.  Og som topp-idrettsutøver fortjener ho det   🙂

For hunder som plages med sånne ting er det ikkje lett å vera aktiv innan hundesport- men freestyle/htm passer Juba perfekt.  Uansett er det sunt å trene og gjennom denne sporten kan eg lage program som passer og som vi kan mestre- vi må ikkje gjennomføre øvelser som er belastning.  Tvert imot kan vi velge øvelser som er bra for ryggen.
For vår del har det vore utfordrande å trene inn enkelte øvelser og lage heile program – mange hensyn å ta og vi må vera ekstra kreative.  Men vi har blitt gode på å finne alternative måter å gjera ting på undervegs, har lært masse.
Når Juba har vore i dårlig form har vi sjølvsagt ikkje gått konkurranser.  Sjølvsagt har eg vore skuffa, men har prøvd så godt eg kan å tenke litt langsiktig og gi ho gode opplevelser i ringen.

No er eg stolt og glad over at vi har klart å nå det målet  🙂  Tolmodighet og pågangsmot fra oss begge har gitt resultater  🙂
For oss er dette ein seier på mange plan  ❤

No skal vi trene mot NM og eg gleder meg meir til å gå i ringen igjen.  Eg har fått ein stødig, trygg, rutinert og arbeidsglad dansepartner.
Men det aller viktigaste er å ha det moro på vegen mot ringen.  Gleder meg til kurs og treninger sammen med gode freestylevenner.
Topp motivert  🙂

13 mars klarde forresten eg og Juba opprykket til FS kl 3 også.  Legger inn video   HER

Om nokon er nysgjerrige på denne fantastiske hundesporten går det an å lese meir på hjemmesida til Norsk Freestyleforening eller på FB under det samme eller Kreativ Lydighet som det egentlig heiter.

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Det politiske hjørnet…

Da har eg jammen blitt ørelite engasjert ang “Ja til Nome” og “Ja til Midt-telemark” (Bø, Sauherad, Nome) saken som skal stemmast over i april..  eg er innflytter og har ikkje den fulle innsikten på noko måte- men det er rart med det-en får en feeling og nokre tanker rundt det.  Spesielt etter folkemøte som var her på Dunk forrige uke.

Mine tanker før møte var å ha et opent sinn og at det var ok å høyre argumenter for og i mot. Veldig engasjert var eg vel ikkje..  Men eg var forberedt på at det var ein del sterke følelser og sikkert motstand når det skal skje endringer.  Sånn er det ofte om det gjelder små skoler som er nedleggingstrua, omorgniseringer eller endringer på arbeidsplasser osv.

Dette er eit velkjent fenomen.  Som oftast tenkjer eg at vi må heile tida vera forberedt på endringer og at det på sikt vil gagne alle.  Men etter folkemøte satt eg igjen med ein følelse av at vi fort kan miste ein del av det eg ser på som Nome kommune, for det var mange klare taler for sammenslåing..

Som innflytter for 8 år sidan opplevde eg at vi vart sett og tatt godt i mot.
Eg flytta da fra Kvam som planla stor barnehage med 9 avdelinger og “åpen løsning”.  Dei eg snakka med syntes det var vanskelig og grua seg for den nye organiseringa som vart tredd ned over hue på oss.  Men ikkje alle turde si noko høgt, det var ikkje heilt lov å motarbeide det som var bestemt- dette var framtida.   Kort fortalt ville det bli fleire barn å forholde seg til og mindre oversiktleg ang sikkerhet, noko vi frykta ville bli meir krevande for personalet og mindre bra kvardager for barna. (skal nemnast at denne bhg det var snakk aldri vart bygd)
Når eg høyrde ang jobb i telemark så takka eg nei til jobb der det var planlagt ala det samme men i mindre skala enn i Kvam.  Eg ønska ikkje å jobbe med barn på den måten, da trur eg ikkje eg kunne gjort ein god nok jobb og hatt oversikt.

Men eg er for eksempel ikkje tilhenger av veldig små skuler som koster å drifte og som er sårbare på mange måter.  Ikkje minst kan barna bli taperne da fordi dei er så prisgitt av den læreren dei får.  Ikkje alltid er det dei flinkaste lærerne reint fagleg eller for det sosiale klimaet i klassen som jobber i utkantene heller (sjølv om det kan vera det også!  men i dag trenger vi gjerne eit litt større fagleg miljø og det beste er å ha fleire å spille på).
Elles blir det fort for få barn i klassen til at alle barna finner seg til rette med gode venner.
Eg har jobba i barnehage og skule i mange år og sett at det ikkje alltid er så bra å vera små avdelinger/klasser/skoler.  Trivsel og gode vennskap er viktig for eit godt læringsmiljø.

Så eg er altså ikkje for det veldig store og uoversiktelige- men heller ikkje for det som blir for lite og snevert.

Etter at eg var på dette folkemøtet vart eg enda meir “kjent” med folk og argumenter for og i mot Nome som sjølvstendig kommune.  Og sjølvsagt er økonomi det store argumentet, eller?  Eg vart ikkje heilt klok på det heller- og hvem dette skulle gagne mest?

Eg trur uansett at av og til er det ei styrke å stå på egne bein- bevare identiteten og nærheten til etater og folk.  Effektivitet og medmenneskelige hensyn er godt ivaretatt i Nome etter mitt syn.
Her er det godt for barn og ungdom- stort sett gode og effektive tiltak for dei som trenger det, gode arbeidsplasser og dei eldre blir tatt godt vare på.
Det er sikkert masse som kan bli bedre men eg har i alle fall veldig godt inntrykk og synes Nome er akkurat passe stort til å vera best på egne bein  🙂

Så da har eg altså tatt mitt standpunkt- Ja til Nome 🙂

Og det vil eg stå for uten å bli møtt med arroganse og hånlige flir.  For det slo meg litt på folkemøtet, det var mange gode ytringer men ikkje alle klarde å argumentere like bra og med respekt for andre.  Arroganse og økonomi i høgsete får ikkje min stemme.
Nokon hadde problem med å stå fram med sitt syn pga måten dei risikerte å bli møtt på, og det er trist men ikkje ukjent i sånne prosesser.

Eg fikk ein følelse av at det her er litt “in” å meine at effektivisering må til, jo større jo bedre.  Og dei som meiner noko anna er litt “teite”…

Men det hender også at det store blir uoversiktelig og fjernt fra “brukerne”.  Fort er det dei med spissaste albuer som karrer til seg- ikkje sikkert dei trenger det mest.
Ang alle barnehagene i Norges land som skulle bygges og effektiviserast med opne løsninger, få personal og mange barn,  kan på ein måte illustrere at det ikkje alltid er det mest effektive og lønnsomme som er det beste for samfunnet.
Trur dei fleste som har prøvd den måten å jobbe på brukte masse tid på organisering og struktur for å komme gjennom dagane, og fikk dermed mindre tid til å bli kjent og vera sammen med barna.  Den måten å drive barnehage på var ein trend,  no trur eg dei fleste kommuner har gått bort fra den effektive og økonomiske måten å drive på.

For stort og effektivt med hovudfokus på økonomi blir feil- for lite og snevert blir også feil.  Passe stort til effektivitet, ok økonomi og godt lokalsamfunn ser eg for meg er det beste- og sånn ser eg Nome  🙂

Da vil eg berre ønske alle godt valg!

 

 

 

Posted in Aktuelt | Leave a comment

Ståa på Svenseid

Ja her ligger eg med influensa-  vondt i kroppen, tung og tett  😦
Er litt lettere i dag uten at eg orker store sprell så da passer det å blogge litt.

Eg har tenkt på det siste tida at eg har vel masse hus og uteplass å halde sjølv om eg stortrives her.  Det er alltid noko som burde vore gjort og det krever sitt, men sånne dager der formen ikkje er på topp er det gull verd å bu her- det er berre å opne døra og hundane kan springe villmann i skogen og leike seg på banen.  Da har dei i alle fall fått ut litt energi på kort tid.  Det blir klart alt for lite for mine aktive hunder men for nokre dager så må det berre gå.

Det har vore så flott vintervær desse dagane og det hadde passa perfekt å vera på sparketur med hundane, får berre håpe det holder seg ei stund til.  I telemark er det mange fine plasser det er fint med sparketurer om vinteren og kick-bike om sommeren.

Legger ved ein filmsnutt fra Lilly og Atillus sin fyrste sparketur– det var så moro!

Elles har det vore lite trening siste tida pga manglende motivasjon og overskudd.  Men med nokre få gode treninger med forstyrrelser og gode utfordringer så er vi i gang.  Veit i alle fall kva vi trenger å trene meir på ja  😉

Og når gnisten no er tilbake tok eg ein spansk og melde meg på eit kurs som eg rekner med vil utfordre meg max-  Beast Mode.  Eg såg annonsen i går og sende mail med det samme, dei hadde hatt enorm respons.  Det er 10 som får delta aktivt med hund og 25 som får observatørplasser.  Dei som holder kurset velger ut kven som får gå med hund ut fra nivå og jammen vart eg og Juba med som aktiv ekvipasje!  JUHUUU!
Dette gleder og gruer eg meg til  🙂

No begynner kalenderen å bli passe full, det er så moro å ha sånne knall bra kurs å sjå fram til.  Det gjer noko med motivasjonen allerede no- og så håper eg at dei klarer å lære meg noko tross 10 tommeltotter og ein hund som krever sitt.  Gleder meg i alle fall!

Så  no er det berre å komme seg på beina og holde seg frisk!

Posted in Uncategorized | Leave a comment