Atillus

Vår gale, heftige, kloke og arbeidsglade og høgt elska Atillus døde fra oss 1 august, han vart 12.5 år.
No er det mange som spør kva som skjedde så da skriver eg her i bloggen.   På søndag var han pigg og glad,  Sølve skulle gå tur med Emmi men tok fram Atillus sin sele og da gjekk han i taket av glede.  Dermed gjekk Sølve ein liten tur med Atillus fyrst og gutten var så fornøgd når han kom heim.  Han fikk trene litt med ball etterpå og han vart nok i overkant ivrig og når han fikk kommandoen “kryp”, han spant avgårde sånn berre tillusen kan..  han gav alltid ALT!
På kvelden ligger han på gulvet og slapper av når han plutselig skriker til, han viser tydelig at han har vondt i ryggen (eller magen?) og vil ikkje opp å gå, han puster tungt og vi snakker med veterinær.  Vi gir han smertestillende og han vil berre ligge.  Han kvikna litt til for så å bli dårligere ut igjen..   Vi fikk sjekka opp ryggen hans på mandag kveld og da var han mykje bedre, logra og spiste maten sin gjorde han også.
Men på tirsdag kveld vart han akutt dårlig, han pusta tungt og vart liksom “lamma” i kroppen.  Det var heilt grusomt å sjå uten å kunne hjelpe, men det gjekk heldigvis fort.  Det er alltid tungt å miste desse dyrene.  Men eg kjenner også på ein enorm lettelse, så glad for at vi var heime sammen med han- og at vi da veit at det gjekk veldig fort.  Det hadde vore grusomt å finne han død uten å vite kva som hadde skjedd.

Ein heilt spesiell, heftig og livsglad gutt var han ❤

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s